Ny metodikk og injeksjonsmaterialer
Tunnelen var opprinnelig planlagt med membran og full utstøpning som vann- og frostsikring, men sammen med forskningsmiljøene i SINTEF og NGI har Veidekke sett nærmere på hvordan tunnelen kan sikres mot naturlig vanninnsig ved å benytte eksisterende teknologi ved hjelp av systematisk forinjeksjon. Formålet har vært å redusere kostnader og klimagassutslipp.
I Hestnesprosjektet har vi redusert det totale klimagassregnskapet med 40 prosent. For vann- og frostsikringen alene, er reduksjonen på 80 prosent.
Det nye med metoden anvendt i Hestnestunnelen er både metodikk og injeksjonsmaterialer forklarer Karl Gunnar Holter, teknisk ekspert i NGI:
- Metoden baserer seg på først å tette de mest vannførende sprekkene som en egen operasjon i en primær injeksjonsskjerm. Dette gir et godt og nødvendig grunnlag for å lykkes med å tette de fine, mindre vannførende sprekkene. Disse tettes med en egen sekundær injeksjonsskjerm som bores opp og injiseres etter at injeksjonsmassen i primærskjermen er herdet, forteller Holter til Byggeindustrien.
Nøkkelinformasjon KS1 Hestnestunnelen
Arbeid i dagsone
Dagsone Kleverud (1,0 km)
Dagsonen omfatter underbygning for jernbane opp til grensesnitt mot jernbanetekniske kontrakter fra ca. Km 92,8 – 93,9, inkludert Markelva jernbanebru, samt sideterreng og tilstøtende veier, søndre tunnelportal og teknisk bygg. Vesentlige arbeider i dagsonen er etablering av forskjæring for tunnel og anlegning av en sjøfylling i Mjøsa. Fyllingen tjener som underbygning for nytt spor.
Dagsone ved Espa (0,2 km)
Dagsonen omfatter underbygning for jernbane mellom tunnelen og tilstøtende Tangenvika jernbanebru som utføres i naboentreprisen. I området bygges også nordre tunnelportal, Labbelva jernbanebru, teknisk bygg, veier og beredskapsplasser.
Arbeid i tunneler
Hestnestunnelen (3,1 km)
Arbeidet omfatter bygging av Hestnestunnelen med tilhørende rømningstunneler med en samlet lengde på ca. 850 m, innredning og tekniske bygg. Sprengningsprofil for hovedtunnelen er ca. 125 m2 og for rømningstunnelene ca. 60 m2. Totalt berguttak for tunnel inkludert nisjer for tekniske bygg er ca. 430 000 m3. Det utføres kontinuerlig permanent sikring av tunnelen. Etter driving anlegges drenssystemer og overbygning opp til formasjonsplanet. Vann- og frostsikring vil bli utført behovsprøvd.
Injeksjon
Det foretas vanntetting med systematisk forinjeksjon gjennom hele tunnelen. Injeksjonen utføres både med sement og kollodial silika. I tillegg utføres behovsprøvd etterinjeksjon der det er lokale lekkasjepunkter eller soner. Etterinjeksjon utføres vha. fire forskjellige metoder tilpasset forholdene, og i nødvendig omfang. Formålet er å bygge en bergtunnel som er så tett at ytterligere vann- og frostsikring må gjennomføres i et svært begrenset omfang.
Større konstruksjoner
Kontrakten inneholder sju konstruksjoner: Portaler for hovedtunnelen, portaler for rømningstunnelene, bru over Labbelva og Markbekken og støttemur ved Espa. I tillegg er det fire tekniske bygg, der to er i dagen og to i tunnelen, samt diverse plassbygd innredning i tunnelen. De største konstruksjonene er portalene for hovedtunnelen, portal Kleverud er ca. 78 m lang og portal Espa er ca. 34 m lang.
Sprengning i dagen
Det er sprengt ut ca. 100 000 m3 berg i dagsonen. Foruten forskjæringene til tunnelpåhuggene, er det utført sprengning i dagsone Kleverud langs eksisterende spor. Sprengningsarbeidet langs sporet ble utført i løpet av en periode med et lengre togstopp høsten 2022.
Massehåndtering
Massehåndtering utføres både med masser fra dagsone og masser fra tunnelen. Det største volumet kommer fra tunnelen. All tunnelstein transporteres til byggherrens deponi for framtidig bruk på kommende jernbaneprosjekter på strekningen nord for parsellen. Løsmasser brukes på prosjektet, overskudd deponeres på byggherrens deponier. En del av massene har også blitt anvendt til bygging av skogsbilveger for lokal grunneier.
Arbeider langs trafikkert vei
Det utføres arbeider i nærheten av Europaveg 6 (E6), Fylkesveg 1600 (F1600), samt flere kommunale veger. Sprengningsarbeidene har medført behov for periodevis stengning av E6 og permanent stengning av F1600. I tillegg har det vært nødvendig med periodevis omlegging av lokalveg for å sikre en mest mulig effektiv og sikker trafikksituasjon for kjørende, gående og syklende.
Utfordrende geologiske - geotekniske forhold
Utfordringene har i hovedsak knyttet seg til der tunnelen har lav overdekning. Dette gjelder for påhuggsområdene og der tunnelen krysser under E6 på to plasser. Første del av tunnelen ved Kleverud har svært lav overdekning (<5 meter), noe som har medført utstrakt bruk av sikring i høye sikringsklasser.
Ved Espa har lav overdekning og kort avstand til tomtegrense medført en svært bratt utgraving i løsmasser. Skråningen ble så bratt at denne ikke ville vært stabil uten forankringstiltak. Dette ble løst ved at det ble utført seksjonsvis utgraving som ble sikret med jordnagling (løsmassestag).
Ivaretakelse av ytre miljø i prosjektet
Det er utarbeidet en egen plan for ytre miljø, og en egen plan for overvåkning og kontroll av vannkvaliteten i resipient (Mjøsa). Alt produksjonsvann fra tunneldrivingen blir renset i renseanlegg på prosjektet før utslipp til resipient. Renseprosessen blir kontinuerlig overvåket og logget. Det foretas regelmessige vannprøver som analyseres i godkjent laboratorium. Det er utarbeidet støysimuleringer, med påfølgende tiltaksplan for reduksjon av støybelastningen på omgivelsene. Prosjektet skal sertifiseres av BREEAM Infrastructure.
Prosjektoptimalisering med tanke på reduksjon av klimagassutslipp
Alternative vann- og frostsikringsløsninger redusere utslippet av CO2 med i størrelsesorden 20 000 tonn sammenlignet med opprinnelig løsning med full utstøping. Ved å detaljplanlegge fremdriften for dagsonen i Kleverud-området, ble sprengnings- og masseflyttingsarbeid for permanent fylling utført slik at det ikke var nødvendig å etablere en midlertidig fylling i Mjøsa for en 635 m lang sporomlegging.
Building Information Modelling (BIM)
Prosjektet er modellbasert med bruk av tredimensjonal informasjonsmodell iht. Modell Modenhets Indeks (MMI). Tegninger har vært brukt i liten grad, men har vært brukt i forbindelse med uavhengig kontroll for konstruksjoner.
