”Vi passer på veinettet og har øye for småting også”

Johanne er 24 år og har vært i bygg- og anleggsbransjen siden 2018. Veien til fagbrev i vei- og anleggsfaget har hun gått som voksenlærling og jobber nå som veivokter for Veidekke på Romerike.

Kvinne jobber på veien. Vinter. Foto.

Veien inn som voksenlærling

Johanne hadde tenkt å bli sykepleier, men orket ikke helt tanken på å ta opp fag for å nå karakterkravet. I stedet tok hun traktorlappen og bestemte seg for å jobbe ett år med brøyting for faren sin i Oslo. Med ganske liten erfaring ble hun kastet ut i jobben og fikk både en rask læringskurve og stor mestringsfølelse.

- Året etter kom jeg inn på sykepleiestudiet og var med der i starten, men synes det var mye mer moro å være kreativ og jobbe ute. Så jeg valgte det. Jeg var fem år i Oslo på jobb og så fikk jeg fikk jeg tilbud om å bli voksenlærling og ta fagbrev. Høsten 2022 søkte jeg meg til Veidekke som veivokter og det har vært veldig bra. Jeg har sittet på «andre siden» som brøytemannskap før og det tror jeg er en fordel i dialogen med våre underentreprenører, forteller hun.

Ser du noe som er galt på veien er det vi som er på vei for å ordne det
Johanne Markestad, veivokter
Veivokter jobber på vei. Is, snø og vinter. Foto.

Arbeidsoppgavene

Om arbeidsoppgavene forteller Johanne at de er veldig varierte og at hun i jobben sin passer på veinettet også på en forebyggende måte. Å hindre at skader oppstår og at uregelmessigheter får vokse seg store er sentralt.

- Jeg passer på veinettet ute på kontraktsområdet vårt. Det er alt fra brøyting, salting, strøing på vinterstid og feiing og søppelplukking på våren. Sommerstid går det mye i å sørge for at vann- og avløp er frie for slam, vask av skilter og lapping av hull i veibanen, forteller hun.

En vanlig dag på jobben begynner i veivokterbilen hjemme kl. 7. Når hun kommer på kontraktsområdet, starter hun «pad-en» og begynner inspeksjon. Oppgaver som skal utføres i løpet av dagen hukes av. Det kan være skilt, søppel, kantstein, hull i veibanen, fri sikt til skilt. Er det avvik meldes dette inn før utbedring startes.

- Uka begynner ofte med inspeksjon av et område der jeg kjører ut og ser etter at dreneringen fungerer, sjekker skilt, sideanlegg og skader i veien for å nevne noe. Da registrerer vi det som er sjekket og tiltak som gjøres. Vi har også ansvaret for at vi skal klare å fange ting før problemer oppstår. Det kan være fange opp det sluket før det fyller seg med vann og håndtere det treet som står i fare for å blåse ned og havne i veibanen, sier hun. 

Kvinner i arbeidstøy med vernehjelm. Veivokter. Foto.

Om rollen som veivokter

For å få med seg det som skjer på veien mener Johanne det er det viktig å være mye i felten. Hun og tre andre veivoktere er ute til alle døgnets tider. Og trenger noen hjelp så trekker de på hverandre.

- I vår hverdag skjer det plutselig noe som må håndteres, som ekstremværet «Hans». Da var det veldig mye annet å ordne enn det vi vanligvis gjør. Jeg husker jeg kom til en melding om veiutglidning og da jeg kom frem, var over 100 meter av veien borte. Eller når det er stort snøfall og vi må kalle ut brøyting, salting og strøing på riktig tidspunkt. Da er det hektiske dager, forteller hun.    

I jobben som veivokter er man lite inne på kontoret og alt av nødvendig utstyr er med i bilen fra da hun drar på jobb. 

- Arbeidsplassen min er i bilen og på veien. Med meg har jeg det meste jeg trenger av verktøy, småverktøy og motorsag. Er det noe som skjer har jeg det jeg trenger. De dagene det skjer mest er da jeg trives best på jobb. Får vi en VTS-melding  (Veitrafikksentralen) som haster og vi må hive oss rundt å fikse det, er følelsen av mestring og at vi gjør en viktig jobb en veldig bra følelse, forteller hun.  

Jeg føler ikke på at jeg er den eneste jenta her og at de må passe på meg
Johanne Markestad, veivokter
Klargjøring av utstyr. Verkstedhall. Veivokter. Foto.

Om arbeidsmiljøet

Johanne forteller om variasjon og gode arbeidskolleger når hun beskriver hvordan trivselen på jobb er.

- Veivokterne spiser ofte lunsj sammen ute. Vi er stort sett ute hele dagen, men torsdagene har vi fellesmøter på kontoret. Noen synes kanskje det er et rart samhold, men vi prater mye sammen i telefon og hjelper hverandre når det er behov for det, forteller hun.  

En del av jobben gjøres som nattarbeid og det stiller krav til omstilling men også fleksibilitet.

- Jeg er et nattmenneske. Når jeg får lov å jobbe natt har jeg stor arbeidsro, det er lite trafikk og da kan jeg jobbe mye mer sikkert. Og kanskje det beste med nattarbeid er å dra hjem å sove og vite at nå skal alle andre dra på jobb, sier hun.   

Johanne forteller at hun hører mye bra om fagskole og alle mulighetene for å ta videre utdanning.

- Jeg får se, men akkurat nå trives jeg godt og tenker ikke å ta videre utdanning med det første. Men, jeg hører mange som skryter av fagskole. Veldig ofte tilrettelegges skolen ved siden av jobb og det er noe som absolutt kan være aktuelt for meg, sier hun før hun legger til: 

- Anleggsbransjen synes jeg er veldig allright og jeg håper at jeg blir i denne bransjen, om det er inne på kontoret eller ute, aller helst ute avslutter hun med et smil.