Samarbeid på skinner - UFP 05 Skillingsmyr

Samarbeid på skinner - UFP 05 Skillingsmyr

16.12.2014 - 20:05

160 Veidekke-ansatte er i sving med Jernbaneverkets milliardprosjekt på Vestfoldbanen. For at arbeidet skal være i rute, må et langvarig og tverrfaglig samarbeid gå på skinner.


Foto: Einar Aslaksen

Reisetiden med tog mellom Porsgrunn og Larvik skal halveres. Veidekke jobber med en krevende parsell.

– Det at mange fag er involvert, gjør prosjektet­ utrolig interessant. Vi lærer mye av hverandre, fastslår Sølvi Tengren, driftsleder Grunn/VA. Hun er på hjemmebane her i Vestfold, og har ansvaret for dagsonene i prosjektet UFP5 ­Skillingsmyr.

Siden det meste av de 5-6 kilometrene med dobbelt jernbanespor går gjennom fjell eller over broer, har også spesialiserte distrikter rykket inn.

Oppgaver som kun kan løses ved samarbeid mellom fagene

– Dette er det jeg vil kalle et komplett anlegg. Her har vi alle fag du kan treffe på innen anleggsvirksomhet. Vi har graving, sprenging og underjordsarbeid. Forsterkninger på grunn av ustabile grunnforhold, og betongarbeider. Når vi i tillegg har fått med noe bygg og undersjøisk arbeid, da viser lista at vi har tatt på oss oppgaver som kun kan løses ved samarbeid mellom mange fag, sier anleggsleder Roar Tverå.

Roar Tverå er anleggsleder på Skillingsmyr. Han beskriver prosjektet som et komplett anlegg.

Roar Tverå er anleggsleder på Skillingsmyr. Han beskriver prosjektet som et komplett anlegg. Foto: Einar Aslaksen.

Arbeidet skal resultere i tre tunneler på til sammen fem kilometer, hvorav fire kilometer lange Skillingsmyr er den lengste. Det skal også bygges tre tverrslag på til sammen én kilometer. Fem store og tre små portaler hører med til prosjektet, samt to broer og seks tekniske bygg. Mellom tunnelene kommer tre dagsoner. Fordi inngrepene i grunnen er så store, fryktet byggherre Jernbaneverket at brønnene til befolkningen i Ønna kunne tørke ut. Et vann­forsyningsanlegg ble derfor inkludert i prosjektet. Arbeidet på Skillingsmyr er et gigantisk puslespill. Brikkene må passe perfekt, og må legges i riktig rekkefølge.

 

Tall & fakta

  • UFP05 = Underbygning Farris Porsgrunn, delstrekning 5
  • Byggetid: januar 2013 – september 2016
  • Byggherre: Jernbaneverket
  • 1 000 salver à 5 meter må til for å sprenge tunnelene i Skillingsmyrprosjektet.
  • 30 000 liter vann går med til hver salve.
  • Ønna bro er 228 meter lang
  • Parsell-lengde: 5,8km til sammen bygges 4  950 meter dobbelsporet jernbanetunnel
  • 936 millioner kroner i kontraktsum
  • Det går med 56 200 sikringsbolter. 8 300 betongelementer à 7 tonn monteres i tunnelene. Arbeids­høyden er opp til 12 meter.

Jevn fremdrift uten stopp og heft

Jernbaneverket har delt opp strekningen fra Farris i Larvik til Porsgrunn i fire kontakter. NCC, Skanska og Implenia har de andre tre. Målet er at alle etappene skal være ferdige samtidig og klare for togtrafikk høsten 2018. Kontraktene handler i denne runde om underbygningen, som skal være ferdigstilt høsten 2016. Da har det gått tre og et halvt år siden 200 menn og kvinner fra Veidekke startet på jobben her på parsellen. 160 av dem er Veidekke-ansatte i full stilling. Deres felles mål er å få jevn framdrift uten stopp og heft.

"Jeg tror den største suksessfaktoren er å ha folk som genuint ønsker at det skal bli et godt resultat."
-driftsleder på underjord, Ole Jørgen Aakre
 

– Vi har valgt en modell hvor vi kjører det som ett prosjekt, også økonomisk. Derfor måler vi ikke hverandre, men hva vi får til sammen, forklarer driftsleder Ole Jørgen Aakre. Driftslederen mener dette fjerner barrierene mellom fagene, og forhindrer at noen blir fristet til å kjøre sitt eget løp. Om vi kaller fortjenesten en kake, ble størrelsen på kakestykkene bestemt ved oppstart. Nå handler det ikke om hvor stor andel hvert fagfelt skal få, men hvor stor kake de sammen greier å lage.

Elementmontør Terje Andersen løfter på plass sju tonn tunge tunnelelementer i Skillingsmyrtunnelen.

Elementmontør Terje Andersen løfter på plass sju tonn tunge tunnelelementer i Skillingsmyrtunnelen. Foto: Einar Aslaksen.

– Vi har ingen distriktsplaner, og tenker ikke at tre – fire forskjellige planer skal smeltes sammen. Vi har én plan. Og jeg tror at alle ser at vi er avhengige av hverandre for å lykkes. Vi har brukt mye tid på å snakke om dette, sier prosjektleder Neil Nordahl. Derfor er stemningen på anlegget god. Og det til tross for at sameksistensen kan gå på nattesøvnen løs. Mer om det siden. Sola står høyt på himmelen når ledere fra de ulike fagene samles over en kaffekopp for å prate med Dimensjons utsendte.

Det er ofte denne måten de møtes på. Uformelt.

– Vi trenger ikke ha så mange formelle møter, for vi sitter så tett sammen at det meste kan løses uten møtetid, forteller Roar Tverå. Kontorene er bevisst satt opp med veldig kort avstand mellom enhetene.

– Når vi sitter ved siden av hverandre, med åpen dør, er det lett å snakke sammen, påpeker han.

70-80 prosent av jobben er tunnel

Å snakke sammen, å være opptatt av å forklare og forstå, det er også noe av det gjengen trekker fram som forutsetninger på det gode samarbeidet. Ole Jørgen Aakre utdyper med et konkret eksempel: I store prosjekter vil noen alltid måtte ha prioritet. Da er det viktig å forklare hvorfor akkurat denne avdelingen eller dette distriktet har prioritet. Ellers vil de andre alltid føle at de kommer i andre og tredje rekke, uten å vite hvorfor.

Veidekke foreslo å organisere tunneldrivingen med flere arbeidsfronter, og Jernbaneverket støttet ideen.
Veidekke foreslo å organisere tunneldrivingen med flere arbeidsfronter, og Jernbaneverket støttet ideen. Foto: Einar Aslaksen.

70 – 80 prosent av denne jobben er tunnel. Derfor prøver prosjektledelsen å legge opp driften slik at det blir best mulig for tunnelfolkene.

– Men det skal fungere godt for alle andre også, påpeker Roar. Eller som Ole Jørgen sier: Du kan være 100 prosent sikker på at dersom det går galt for en part, da går det galt for alle etter hvert.

Å snakke sammen, å være opptatt av å forklare og forstå, det er også noe av det gjengen trekker fram som forutsetninger på det gode samarbeidet. Ole Jørgen Aakre utdyper med et konkret eksempel: I store prosjekter vil noen alltid måtte ha prioritet. Da er det viktig å forklare hvorfor akkurat denne avdelingen eller dette distriktet har prioritet. Ellers vil de andre alltid føle at de kommer i andre og tredje rekke, uten å vite hvorfor.

En kompleks arena

Jobben på Skillingsmyr er kompleks. De enkelte delene er kritisk avhengige av hverandre for at prosjektet skal gå framover. Det er portaler som må stå ferdig ved tunnelgjennombrudd. Broer som må være bygd for at utstyr skal kunne forlyttes fra ett tverrslag til et annet. Tunnelsprenging som må holde tidsplanen for at ikke etterarbeidet med montering av tunnelelementer skal ta dem igjen. De jobber med en uke som tidsbuffer. Det er lite, men nok når alle leverer etter planen.

– Det som vi planla for to år siden, stemmer i dag, forteller Roar, og tilføyer at det er viktig å ha tilstrekkelig avstand mellom fagene, både i meter og tid. Erfaringsmessig vet de at det oppstår ­irritasjon og risiko når flere fag går for tett oppi hverandre på et begrenset område. Dermed blir det mest på riggen at alle samles. Og det er da nattesøvnen kan få lide.

"Ordningen gir betydelig forkortet anleggsperiode. Dessuten ville det neppe vært mulig å få folk til å være med på livet på anlegg dersom vi ikke kunne tilby dem friukene."
-Anleggsleder Roar Tverå

Se for deg en liten brakkelandsby inne i et skogholt ute på bygda i Telemark, ved Nøklegård. Her er Veidekkes lille, stille krok, med et 78 rom stort brakkehotell, kantine og kontor. Stillheten er en av grunnene til at riggen ligger akkurat her, og ikke nærmere trafikkerte hovedveier. For seinskiftet skal ha nattero på dagtid. Det går stort sett bra. Da er det verre på natta. I halv tre-tida kommer laget som avsluttet arbeidsdagen kl. 02.00 kjørende. Stanser bilene, og smeller igjen dørene. Prater litt om arbeidsøkta som er tilbakelagt. Tar en dusj. To timer før vekkerklokkene til det andre laget skal ringe. Ikke akkurat ideelt.

– Det er ikke til å unngå at det blir litt støy på parkeringsplassen og i korridorene når et lag kommer inn. Vi har HMS-utfordringer når det gjelder nattesøvn fordi lagene vekker hverandre. Det er litt typisk at vi legger mye krefter i selve jobben, og glemmer å planlegge like godt når det gjelder riggen, sier HMS-leder Torgeir Nilsen.

Foruten grunnstammen av grunnarbeidsfolk som bor i området, er det tre ulike lag som jobber­ på Skillingsmyr. De jobber 12/9 – 12 dager på jobb og 9 dager hjemme. Tidligskiftet går fra 06 til 16, seinskiftet fra 16 til 02. Betongarbeiderne jobber 07 til 19.

– Ordningen gir betydelig forkortet anleggsperiode. Dessuten ville det neppe vært mulig å få folk til å være med på livet på anlegg dersom vi ikke kunne tilby dem friukene, sier Roar Tverå. Moderne anleggsarbeidere er ikke som rallarene og sluskene som bygde landets første jernbaner. De har et liv hjemme også. Ikke dermed sagt at de misliker livet på anlegg. Utenfor Skillingsmyr­tunnelen møter vi Markus Nilsplass. Med to og et halvt år bak seg som tunneldriver, erklærer han at det passer ham ypperlig å jobbe på anlegg, og at han absolutt ser lyst på å fortsette i denne arbeidssituasjonen. Egentlig synes han det er godt å komme seg bort hjemmefra, avslører han. Plaget av søvnmangel er han heller ikke.

De heftigste HMS-utfordringene

Bedre planlegging av riggen er et forbedrings­punkt ledelsen tar med seg videre. Men for øvrig har de valgt å rette blikket rettet mot de virkelig farlige HMS-faktorene. Det er viktig med hansker, briller og ID-kort, men det er ikke slike HMS-tiltak som redder liv.

"De heftigste HMS-utfordringene vi har her på prosjektet er synonyme med bransjens alvorlige utfordringer."
-Prosjektleder Neal Nordahl

Skillingsmyr har vært forskånet­ for alvorlige ulykker. Ikke desto mindre­ har de rapportert inn mange, og til dels alvorlige hendelser. Nestenulykker. Situasjoner der liv KUNNE gått tapt.

– De heftigste HMS-utfordringene vi har her på prosjektet er synonyme med bransjens alvorlige utfordringer. De oppstår i forbindelse med brostøp. Dumperuhell. Maskiner som tipper rundt. Dette er store, viktige ting, og farene oppstår på grunn av stematiske risikoer, for eksempel fordi vi har for trange byggeplasser eller for bratte veier og deponi, forklarer prosjektleder Neil Nordahl. Han og resten av leder­gruppen har vært opptatt av å løfte uønskede hendelser opp på et alvorlighetsnivå som gjør at de kan brukes til læring. Det skal ikke være nødvendig at det skjer alvorlige ulykker for at rutiner skal endres.

Fra Ønna bru

Fra Ønna bru Foto: Einar Aslaksen.

Vi kjører ut til Ønna bro for å se på et konkret eksempel. Som mange av Veidekkes andre broer, ble den støpt ved hjelp av et forskalingssystem som er utviklet i bromiljøet i Veidekke gjennom de siste 20 årene. Prinsippet er at en underliggende fagverksdrager i stål bærer forskalingen. Dette blir en slank og lett konstruksjon som kan flyttes utover broen. Løsningen er billig og lett å sette opp og egner seg godt der det er dårlig grunn eller store høyder. Veidekke har grunn til å være stolt over systemet, som er unikt i Norge. Driftsleder betong Odd Rosland har støpt et tyvetalls broer med denne løsningen. Uten alvorlige uhell. Den statistikken er en fin fjær i hatten. Men driftslederen bryr seg mer om sikkerheten til arbeiderne sine enn om hattepynt. Så da en innfesting til en bolt løsnet under arbeidet med Ønna bro i januar 2014, og betongformann Hallgeir Haveland rapporterte inn dette, ble Hallgeir og Odd raskt enige om at hendelsen hadde meget høy alvorlighetsgrad. Selv om ingen ting skjedde. Begge har de mer enn 30 års fartstid i bransjen og er ydmyke nok til å vite at det kun var en ukjent mengde flaks som gjorde at de to karene på stillaset ikke ble utsatt for en alvorlig ulykke denne dagen. Da fagverket ble trukket fram uten at innfestingen var intakt, kunne fagverket ha tippet ut. 45 tonn stål, 30 meter over bakken. Med to mennesker på. Det finnes ikke den fallsikring i verden som kunne ha forhindret at de ville blitt med ned.  Men nå står broen der, fin og ferdig. Fagverket tippet aldri ut.

– Nei, det skjedde ikke noe. Men all ære til de som løftet opp alvorlighetsgraden på hendelsen og sørget for at vi fikk en sentral granskning av måten å prosjektere og bruke hjelpekonstruksjoner på. I ettertid et det blitt endringer både når det gjelder prosjektering, montering og kontroll av midlertidige konstruksjoner. Granskinger kan brukes som grunnlag for at vi og hele Veidekke skal bli bedre, fastslår anleggslederen.

Når noe går galt har vi to valg. Varsle, med rett alvorlighetsgrad, eller gjemme og glemme det som har hendt. På Skillingsmyrprosjektet har de valgt å være åpne om alle feil, for å legge til rette for læring.

Unikt vannrenseanlegg

Mens vi står under Ønna bro og hører om det unike forskalingssystemet, møter vi en kar som har ansvar for en annen enestående teknisk løsning.

"Vi er en av de første som prøver den ut, men jeg tenker jo at hvis de kan godta det i Nordsjøen, da er vel teknologien bra nok for oss også"
-Reparatør og vannrenser Geir Inge Urdal

Reparatør og vannrenser Geir Inge Urdal skal ta seg av 30 000 000 liter vann. Det er vannforbruket til tunneldrivingen. Vi snakker 1 000 salver. 30 000 liter vann per salve. Alt dette vannet skal ut igjen, i renset tilstand. Uten oljerester og slam, og med riktig PH-verdi.

 

 Prosjektet har med stort hell prøvd ut ny teknologi for utskilling av slam og gjenbruk av vann.

Prosjektet har med stort hell prøvd ut ny teknologi for utskilling av slam og gjenbruk av vann. Foto: Einar Aslaksen.

– Systemet sender inn data hvert andre minutt. I tillegg må jeg ta vannprøver hver dag for å følge med at det går som det skal, forklarer han. Reparatøren fra Gjøvik har også ansvar for sentrifugen.

 

– Vi er en av de første som prøver den ut, men jeg tenker jo at hvis de kan godta det i Nordsjøen, da er vel teknologien bra nok for oss også.

Vi følger vannet inn i tunnelen. Eller tunnelene. På grunn av tverrslagene, har prosjektet til enhver tid flere arbeidsfronter. I en ende drives det tunnel, og klargjøres for salve. I en annen er det betongspruting og bolting.

"Vekseldrift med tverrslag gir 60 prosent større effektivitet på grunn av bedre utnyttelse av arbeidskraft og maskiner."
-Anleggsleder Roar Tverå

I Skillingsmyrtunnelen møter vi elementmontør Terje Andersen og bas Eivind Stendal.  Sammen er de to karene i gang med å montere syv tonn tunge tunnelelementer.

– Arbeidet går bra, rapporterer basen, men legger til at den ekstra høyden i jernbanetunneler gjør at monteringen er mer utfordrende enn i veitunneler.  De slår av en prat med anleggs­lederen. Forteller at erfaringen med lys membran er ypperlig.

– Den svarte sluker alt lys. Dette er den første jobben jeg har vært på med lys membran. Den er virkelig mye bedre, opplyser Eivind.

Nok en erfaring noteres. Det handler om å dele. Lære underveis. Av egne erfaringer og av hverandre, både på godt og vondt.

– Vi prøver å se på de gode eksemplene og la dem sette standarden. Betong er enere på ryddighet. Da prøver vi å la alle lære av dem. Tunnel har andre felter som de er best på, og Grunn atter andre. I dette samarbeidet prøver vi til en hver tid å lære av de beste, sier Torgeir Nilsen. Det greier de å gjøre med trivselen i behold.

– Syretesten for min del er at de som jobber her har lyst til å være med på den neste jobben som vi ser på. Det er et signal om at vi samarbeider godt og trives i lag, fastslår prosjektleder Neil Nordahl.

Vil du vite mer om dette?

Stein Bjøru

Distriktsleder Veidekke Entreprenør Anlegg, Samferdsel

T: +47 21 05 50 00

stein.bjoru@veidekke.no