Oppbrudd: Følg byggingen av fotballsenter for jenter i Sør-Afrika

Oppbrudd: Følg byggingen av fotballsenter for jenter i Sør-Afrika

16.12.2014 - 09:31

Asle Hermansen rapportererer fra Veidekkes engasjement med å bygge fotballsenter for jenter i KwaZulu Natal, Sør-Afrika.


Les alle temaartiklene relatert til fotballsenter i Sør-Afrika.

Uke 50 er unnagjort. Heimreisen er startet Jeg kom til Johannesburg for 1 time siden, med et lite fly fra Richards Bay. Så fly videre til mellomlanding i Sveits, for så å lande på Gardemoen mellom kl 9 og 10 mandags morgen.

Det er underlig å skulle bryte opp her, og reise tilbake til Vinter-Norge. Her i Sør Afrika er det høysommer og konstant temperaturer mellom 25 og 30.

Framdrift

Jeg skal skrive mindre om tekniske ting i dette reisebrevet. I forrige uke støpte vi ferdig hovedfundamentene. Denne uken har planen vært å gjøre ferdig septiktank og rør og filtreringsgrøft for gråvann og septiktank. Her nede er det vanlig å bruke gamle bildekk i filtreringsgrøften. I Skandinavia bruker vi løs Leca. Dette fikk vi gjort.

I tillegg hadde vi et håp om å få forskalet, armert og støpt de 8 korte søylene som stålkonstruksjonen skal hvile på. Det er søyler på betongfundamentene. De avsluttes i samme høyde som ferdig gulv vil bli. På grunn av uavklarte oppmålinger, og armering som hadde forskjøvet seg under støp, kom vi ikke i havn med disse søylene. Det er annerledes å kontrollere utførelsen når armeringen ligger løs i en sandgrøft, enn når den er festet i forskaling. Den ene vi støpte på tirsdag, fjernet vi på fredag. Avviket var for stort i forhold til akser. Selv med håndblandet betong skulle det kraft til å slå den i stykker. Jeg deltok. Ungdommene skal gjøre ferdig de 8 søylene i uke 51. nå er også blandemaskin ankommet, en bensindrevet betongblander. Strøm er ikke en selvfølge her.

"Jeg kan ikke på egen hånd troppe opp og be om å få diskutere. (Det ville vel forresten heller ikke være så enkelt for en sørafrikaner å gjøre på en norsk skole)" "
-Asle Hermansen
 

Ungdommene

Jeg har hatt 4 uker sammen med 13 ungdommer. I tillegg har det deltatt 1 – 4 ansatte fra entreprenør. Disse 13 ungdommene er plukket ut ved et utvalg av en større gruppe. De har vært ansatt sum ufaglærte (”general workers”) i en måned, med en plan under rekrutteringen om at dette skal knyttes til en formell opplæring som skal gi den noen trinn på veien til godkjent utdanning her i Sør Afrika. Det er meningen at Colleget i nærmeste større by – Richards Bay – skal inn i bildet etter nyttår. På hvilken måte de skal delta vet jeg ikke. Det er mange sider ved utdanningen her jeg ikke har nok oversikt over. Jeg har ytret ønske om å komme i dialog (er det ikke det det heter nå?) med colleget i løpet av mitt første opphold her. Det har ikke lyktes. Det er sikkert flere årsaker til det, men en av dem er ”protokoll”. Jeg kan ikke på egen hånd troppe opp og be om å få diskutere. (Det ville vel forresten heller ikke være så enkelt for en sørafrikaner å gjøre på en norsk skole). Men noe at dette skyldes ”protokoll”, en kraft som er sterkere her enn i Skandinavia.

Jeg tror at de 13 ungdommene er typisk. Typisk blant ungdommer mellom 20 – 24 som har gjort ferdig High School og ikke kommet seg videre. Disse er i tillegg plukket ut blant de som har vist interesse for en utdannelse/jobb innenfor byggebransjen. Ønsker, drømmer, innsats og talent varierer, her som ellers. Av ”mine”  13 er det 3 som vil bli murere, 2 vil jobbe med betong/armering, 2 rørleggere, 3 elektrikere,  1 carpenter (dvs innredningssnekker), 1 ingeniør, 1 vil jobbe med administrasjon og økonomi.

Det blir spennende å se hva vi får til når vi starter opp etter nyttår, og colleget er med i prosjektet.

"Det er vanlig her å kalle eldre folk (dvs over 50) Mkule (bestefar)"
-Asle Hermansen
 

Helsevesenet

Jeg fikk en ny tur til klinikken denne uka. Sanele (som var kanskje den mest aktive og flinkeste under støpingen fredag 5) fikk en hevelse i venstre hånd forrige helg. Tirsdag dro vi til klinikken. Ny erfaring på venteværelset. Han fikk en kjapp undersøkelse, og noe antibiotika. Kom ikke på jobb onsdag. Torsdag kom han, med en hand som var blitt enda verre. Det var ingenting som han husket hadde skjedd som kunne forårsaket, ingen rift, ingen slag. Jeg tok han med til lege i nærmeste by. Legen kom straks ut på venteværelset og hentet meg. Dette er alvorlig. Han kan miste fingre, og førlighet i handa. Han har ikke helseforsikring (”medical aid), derfor kan han ikke bruke private sykehus. Uten forsikring vil dette koste 12000-18000 norske kroner. Med en daglønn på 70 kr sier det seg selv at det vil være håpløst. Han må på sykehus straks! Sa legen. Hvor? Spurte jeg. Til Empangeni, der er det et offentlig sykehus med spesialister. 110 km unna. Jeg kjørte. Satt 5 timer i kø med Sanele på Akutten. Han ble lagt inn til slutt.

Jeg kan antyde at det var annerledes å være på akutten en hel dag i Empangeni enn i Skandinavia. Her kom ulykkene inn for åpen scene, og de første politiavhørene ble foretatt der og da. Jeg var sliten på en annen måte etter denne dagen.

Avskjed

Fredag 12 desember sa jeg adjø og god jul til ungdommene, underlig å si god jul i 28 graders varme. Jeg hadde lyst til å gi dem en gave, og fikk tips om at butikker lager en gave kurv som folk kan kjøpe. Dvs, ikke kurs, det var en vanlig plastbøtte fylt med 15 slags husholdningsvarer, fra søtt til salt og surt. Jeg tror det er hyggelig at de kan bringe noe tilbake til familiene sine. Det ble en hyggelig og rørende stund.

Det er vanlig her å kalle eldre folk (dvs over 50) Mkule (bestefar). Til å begynne sa de Mr Asle, eller Asle. Mer og mer ble det Mkule. Jeg tok det ikke først og fremst som et tegn på at jeg hadde eldes så mye i løpet av disse ukene, mer som et tegn på at de kom nærmere. Jeg fikk en omfavnelse fra alle. We will miss you Mkule!

Vil du vite mer om dette?

Asle Hermansen

Lærlingansvarlig Veidekke Entreprenør/
Daglig leder Skole på Byggeplass

T: +47 21 05 50 00 M: +47 928 03 774

asle.hermansen@veidekke.no