Lysgården - en ny standard for verdens kontorbygg

Lysgården - en ny standard for verdens kontorbygg

11.06.2018 - 14:51

Å si at Lysgården ligger lysår foran eksisterende kontorbygg er kanskje litt drøyt. Men bare litt.

Hentet fra Veidekkes magasin Dimensjon | Tekst: Guro Kulset Merakerås | Foto: Glen Musk

Trønderne tar fram den store tromma og dundrer løs i omtalen av det som skal bli Veidekkes nye hovedkontor i Trondheim. «Lysgården setter en ny standard for verdens kontorbygg», heter det i omtalen av prosjektet. Hvori ligger magien, lurer vi, idet vi går gjennom anleggsområdet på Sluppen, der Veidekkes fagarbeidere er i full sving med å montere forskaling til tredje plan denne vårdagen. I sludd og regn står de på, vel vitende om at bygget skal bli et utstillingsvindu for den håndverksmessige standarden Veidekkes betongfolk kan levere. Så å si all betong skal være eksponert i ferdig bygg, så det er lite rom for slurv under plasstøpingen av søyler og dekker. Vi tråkker gjennom slaps og sølevann langs kontorbrakka, som ligger like ved hovedinnfartsåren til Trondheim, og kommer i prat med jernbinder Karl Erik Elvsveen, bedre kjent som Kalle. Han går med en ipad under armen og har, skal vi få vite, mye av æren for at prosjektleder Trygve Karlsen har våget å droppe plantegninger av armeringen. På Lysgården er det bare 3D-modell som gjelder.

Jernbinder med pad: Med Karl-Erik Refsnes (t.v) på laget, følte prosjektleder Trygve Karlsen seg trygg på at det ville gå bra å kjøre 3D-modell som eneste arbeidsdokument for armeringsjobben.

Jernbinder med pad: Med Karl-Erik Refsnes (t.v) på laget, følte prosjektleder Trygve Karlsen seg trygg på at det ville gå bra å kjøre 3D-modell som eneste arbeidsdokument for armeringsjobben.

Uten plantegninger

– Det var litt tungt i starten, for dette er jo helt nytt for folk, sier Kalle, som selv er begeistret for løsningen.
– Å ikke ha plantegninger var en beslutning vi tok i fellesskap med fagarbeiderne, understreker Trygve, mens han skjenker kaffe på brakka. Han forteller om bygget som reises i betong, tre og glass. Det blir flott. Og en 3D-modell som erstatter tegningene til jernbinderne er jo nyskapende. Men en ny verdensstandard? Vi skjønner at vi må trenge dypere inn i prosjektet for å få øye på magien.

Det begynner å gnistre når vi snakker om byggets tekniske løsninger og brukergrensesnitt. Prosjektutvikler Bjørnar Gullbrekken slutter seg til selskapet i brakka. Strekker fram labben og forteller ivrig. Da Veidekke Trøndelag var på leting etter et nytt sted for å samlokalisere sin virksomhet, satte Bjørnar seg mål om å finne en tomt som var egnet for et rasjonelt bygg med rom for utvikling av innovative løsninger.

Lyskjerne: Prosjektutvikler Ida Stokkan, og prosjektdirektør Harald Bjørlykke fra Kjeldsberg i gult og Veidekkes prosjektleder Trygve Karlsen og anleggsleder Maria Venås i står i det som skal bli et atrium som sørger for lys også til kontorene som ikke ligger ved yttervegg.

Lyskjerne: Prosjektutvikler Ida Stokkan, og prosjektdirektør Harald Bjørlykke fra Kjeldsberg i gult og Veidekkes prosjektleder Trygve Karlsen og anleggsleder Maria Venås i står i det som skal bli et atrium som sørger for lys også til kontorene som ikke ligger ved yttervegg.

"Det gjør noe med markedet når noen tør være så framoverlente som Kjeldsberg og Veidekke har vært her."
-Per Arve Ekle, Siemens.

Mer om prosjektet: Lysgården - verdens mest moderne kontorbygg

Ny bydel ved kunnskapsaksen

– Vi ville utvikle et prosjekt med et topp moderne og unikt bygg, der vi kunne få vist fram hele vår kompetanse, fra prosjektutvikling til ferdigstilling, sier han.
– Her i Sluppenveien 19 så vi at vi kunne få til moderne lokaler som er tilpasset vår driftsmetodikk, med mye folk inn og ut. Byggherre Kjeldsberg var villig til å invitere Veidekke Eiendom inn på eiersiden i prosjektet, og da lå alt til rette for nyskapingsarbeid. R. Kjeldsberg AS har bred erfaring med drift og forvaltning av næringseiendom og bygger for langsiktig eierskap. Selskapet er familieeid og har drevet virksomhet i Trondheim siden 1856. Selv om mange nok fornemmer duften av kaffe når de hører navnet Kjeldsberg, er det i dag eiendomsforvaltning og utvikling som er bedriftens hovedvirksomhet. De er store på Sluppen, en bydel litt sør for Trondheim sentrum, som fram til nå har vært et område med lagerbygg og industri. Kommunens arealplan fra 2012 slår fast at Sluppen skal omformes fra næringsformål til sentrumsformål. Her skal bygges tett og blandet, det blir boliger, næring, handel og service. Kjeldsberg har kjøpt opp om lag halvparten av all eiendom på Sluppen, og ønsker å utvikle en ny bydel som utnytter beliggenheten ved den såkalte kunnskapsaksen, med Sintef, NTNU og Siemens.

Prosjektutvikler: Bjørnar Gullbrekken ønsket et bygg der Veidekke fikk vist fram hele sin kompetanse. Muligheten bød seg på Sluppen.

Prosjektutvikler: Bjørnar Gullbrekken ønsket et bygg der Veidekke fikk vist fram hele sin kompetanse. Muligheten bød seg på Sluppen.

– Teknologi er viktig for Trondheim, og det er viktig for oss. Vi ønsket å synliggjøre dette, og det gjør vi virkelig i Lysgården-prosjektet. Hver gang vi bygger noe nytt, ønsker vi å ha noen grensesprengende elementer i prosjektet, sier byggherrens prosjektdirektør Harald Bjørlykke.

– Denne gang ble det altså innenfor teknologi. Vi satte oss ned sammen med Veidekke og skrev en liste over tekniske løsninger vi har sett, og tenkte sammen på hvordan vi kunne dra dette lengre, hvordan det kunne videreutvikles og sys sammen til en stor plattform. «Ønskelisten vår», kaller prosjektutvikler Bjørnar den.

– Vi forholdt oss til det fremste som finnes i markedet innenfor automasjon og systemer for sentral driftskontroll, men ønsket å ta ideer herfra vesentlig lenger, ved å kombinere dem med tilgjengelig sensor- og mobilteknologi.

Bygget er tilpasset behovene

Vi skal snart få høre mer om de konkrete funksjonene og løsningene på denne ønskelista. Men før vi kommer så langt, får vi høre hva som skal til for å skape rom for en satsning som dette. Ja, for det koster jo å få utviklet nye løsninger. Oppskriften er i grunnen enkel.

– Du må finne en flat, firkantet tomt som tillater et geometrisk effektivt bygg og rasjonell bygging. Det betyr at det må være lett å komme til rundt hele bygget, slik at du kan optimalisere kranplass og unngår merutgifter på rigg og driftsforhold, og da særlig ved å få til effektiv egenproduksjon på betong og tømmer, forklarer Bjørnar.

At tomta allikevel ikke skulle vise seg å være helt så enkel som forutsatt, fordi det skjulte seg en søppelfylling i bakken, er en annen sak, som vi i denne sammenheng lar ligge. Hovedpoenget er at et prosjekt med få merutgifter på det byggmessige åpner for større investeringer på teknisk side. Utsikten til å få kontorarealer som legger til rette for effektiv utnyttelse og ikke minst gode arbeidsforhold, skaper også handlingsrom i prosjektet.

– Lysgården er tilpasset Veidekkes behov. Måten vi driver prosjekteringsprosesser på krever skalerbare teamområder med fleksibel møblering og fleksibelt utstyr. Vi får samhandlingsrom for prosjektutvikling, små og store møterom og telefonrom, forteller prosjektleder Trygve. Det blir soner for sosialt prat, for jobbmessig dempet dialog og for stille, konsentrert arbeid. Og ikke minst – så godt som hele den trønderske Veidekke-familien blir samlet igjen, etter at de i noen år har vært spredt på grunn av plassmangel i de tidligere lokalene.

Reiser seg. Da Dimensjon besøkte Sluppenveien 19, var etasje nummer fire av seks under støping. Hele Lysgården plasstøpes av Veidekkes egne fagarbeidere.

Reiser seg. Da Dimensjon besøkte Sluppenveien 19, var etasje nummer fire av seks under støping. Hele Lysgården plasstøpes av Veidekkes egne fagarbeidere.

Ståle Brovold er leder for Veidekke Entreprenør i Trøndelag. Han ser fram til å få samlet hele laget.

– Eller nesten hele laget, presiserer han. Veidekke har kjøpt en del trønderske bedrifter som fortsatt driver under eget navn. Disse flytter ikke inn i Lysgården. Men ellers blir det full samling, med Eiendom, Entreprenør, Industri og kompetansesenteret for asfalt under samme tak.

– Asfaltlabben vil ha vinduer både ut mot E6 og inn mot kantina. Det blir nesten som et showroom, og vi gleder oss til at denne delen av Veidekkes arbeid skal bli mer synlig, sier Trygve og presiserer at siktemaskiner og alt annet som genererer støv og støy vil ligge i kjelleren.

– Vi i Veidekke Trøndelag har hatt tradisjon for å holde til i litt enkle, billige lokaler. Det vil gjøre noe med identiteten vår å flytte inn her. Jeg oppfatter at det er stor entusiasme og forventning knyttet til bygget blant våre ansatte, sier Ståle. Han mener det må være lov å håpe på at en samling i et nytt bygg ikke bare vil gjør det mulig å vise størrelse og posisjon, men at det også skaper synergier med tanke på trivsel og samarbeid.

– Den mest åpenbare nytteverdien er mellom Entreprenør og Eiendom, men vi kan alle lære av hverandre. Se for eksempel på asfaltlabben. Det er et spennende miljø, med framoverlente folk som hele tiden tenker utvikling og er gode på forbedring. Flere møter ved kaffemaskina på tvers av avdelinger kan vise seg å bli nyttig, påpeker Ståle.

Samlet: Distriktsleder Ståle Brovold gleder seg til å få samlet det aller meste av Veidekkefamilien i Trøndelag.

Samlet: Distriktsleder Ståle Brovold gleder seg til å få samlet det aller meste av Veidekkefamilien i Trøndelag.

Når vi snakker om møter

Forestill deg at du er innkalt til et møte i Lysgården. Innkallingen er kommet på mail. I denne ligger en link som vil gjøre det mulig for deg å bruke telefonen som adgangskort. I framtiden sannsynligvis også smartklokken din. Bygget registrerer at du er på huset og vet hvilke dører du trenger adgangskort til. På telefonen får du opp info om hvilket møterom du skal på – og et kart som viser deg veien dit. Den som innkalte deg til møte får beskjed om at du er kommet og kan glad og fornøyd begi seg mot møterommet, som på bakgrunn av bookingen våkner fra dvalen og stiller seg inn med det lyset og temperaturen vedkommende foretrekker. Ventilasjonskapasitet blir stilt inn på bakgrunn av antall møtedeltakere. Blir møtet kortere enn antatt? Når møterommet blir forlatt, går det straks tilbake i energisparende dvale. Ble dere flere enn planlagt? Sensorer oppfatter dette og regulerer tilførselen av friskluft. Dette er den nye standarden som Lysgården setter.

App-styrt: Det meste vil skje på telefonen i Lygården. Trenger du som gjest kart til møterommet? Vel bekomme.

App-styrt: Det meste vil skje på telefonen i Lygården. Trenger du som gjest kart til møterommet? Vel bekomme.

Vil du høre mer? Vel, la oss tenke oss at du er ansatt i Veidekke Trøndelag og kommer til jobb. Uten adgangskort i plast.

– Hvorfor trykke opp adgangskort i plast? Vi har parkering, bussbillett, togbillett, flybillett, ja banken vår på telefonen. Hvorfor skulle vi ikke ha adgangskortet til jobb der? spør Bjørnar. Når du kommer på jobb, har bygget registrert informasjon om dagens vær- og lysforhold og har stilt seg inn deretter. Er du en av dem som velger å jobbe med clean desk, får du et forslag om hvor du kan sette deg. Forslaget er basert på den infoen systemet har om deg og dine preferanser, men også på fellesskapets behov. Er det lite folk på jobb, kan enkelte deler av kontorarealet stenges av for å redusere energiforbruket. Er det rom som ikke blir brukt, registreres det, slik at disse ikke krever lys og varme eller rengjøres unødvendig. Eller motsatt – er det uvanlig høy bruk av enkelte arealer, kan renholdet økes. Nå er du framme ved dagens arbeidsstasjon – telefonens indoor positioning-app har vist deg veien. Foretrekker du å ha det litt kjølig på kontorplassen din? Da stiller du på temperaturen i en dertil egnet app. Dette vil systemet huske, slik at det neste gang foreslår en pult i samme grid som andre varmblodige kolleger – som foretrekker litt lavere temperatur. Trenger du mer lys? Samme sak. Du stiller det inn i appen. Bygget er nemlig bryterløst. Ingen montering og kabling til brytere, det er penger spart.

– Bygget legger opp til brukermedvirkning gjennom apper, slik at brukerne kontinuerlig kan påvirke sin egen situasjon. Med informasjon om sanntids bruksmønster er det lett å optimalisere arealbruk og redusere driftsutgifter. Ved å styre oppvarming, ventilasjon, lys, renhold og søppeltransport slik at det bare dekker det faktiske behovet, kan vi dessuten oppnå 20- 30 prosent reduksjon i CO2-utslippene knyttet til daglig drift. Det er en ekstremt mye mer effektiv måte å nå klimamålene på enn å legge inn ekstra isolasjon i bygget, framholder prosjektutvikler Bjørnar Gulbrekken.

Prestisje: Per Arve Ekle fra Siemens understreker at det ikke bare er for Veidekke og prosjektleder Trygve Karlsen at Lysgården er et prestisjeprosjekt. Det gjelder i høyeste grad også for Siemens, som leverer alt innen byggautomasjon, brann og sikkerhet i bygget.

Prestisje: Per Arve Ekle fra Siemens understreker at det ikke bare er for Veidekke og prosjektleder Trygve Karlsen at Lysgården er et prestisjeprosjekt. Det gjelder i høyeste grad også for Siemens, som leverer alt innen byggautomasjon, brann og sikkerhet i bygget.

Heri ligger alstå magien

Dette er det som gjør at vi snakker om en ny standard for verdens kontorbygg.

– Det er smartteknologi koblet mot kunstig intelligens koblet mot styring, sier prosjektleder Trygve Karlsen og presenterer oss for en nøkkelaktør i så måte: Per Arve Ekle fra Siemens. Siemens leverer alt innen byggautomasjon, brann og sikkerhet i prosjektet.

– Lysgården er kjempespennende. Det er et prestisjeprosjekt for Siemens også, dette. Her kan vi vise hva vi får til når vi -bruker alt vi har i verktøykassa – pluss litt til.

For på den nevnte «ønskelista» sto det også ting som ennå ikke finnes. Løsninger som må utvikles.

– Det gjør noe med markedet når noen tør være så framoverlente som Kjeldsberg og Veidekke har vært her. Det har gitt oss en unik mulighet til å få koblet sammen det nordiske mindsettet, som er svært åpent for digitalisering, med den tekno-logiske ekspertisen som sitter lenger sør i Europa. Per Arve tegner et bilde av situasjonen for oss:

– Tar du taxi i Europa, er det ikke en gang noen selvfølge at du kan betale med kort. I Norge har du bestilt og betalt for reisen med en app på smarttelefonen din, og mens du venter på bilen kan du følge med på kartet og se hvor den er. Vi bruker digitale løsninger i hverdagen hele tiden. Det gir oss en særposisjon som marked for utvikling av løsninger som de vi ser i Lysgården.

Fagarbeid: Nesten all betong skal være eksponert i ferdig bygg, og fagarbeiderne til Veidekke må yte sitt aller beste. Lysgården blir et utstillingsvindu for godt håndverk i alle ledd.

Fagarbeid: Nesten all betong skal være eksponert i ferdig bygg, og fagarbeiderne til Veidekke må yte sitt aller beste. Lysgården blir et utstillingsvindu for godt håndverk i alle ledd.

Siemens' leveranse er tredelt

Del én består av standard byggstyring. Dette er hyllevare. Del to er en digitaliseringspakke som gir huset den digitale infrastrukturen det trenger. Del tre er morgendagens løsninger.

– Vanligvis er et bygg på sitt mest moderne ved overlevering. Dette blir annerledes, sier Per Arve og viser til garasjen sin for å forklare.

– Jeg har en BMW og en Tesla. BMW-en blir mer og mer utdatert for hvert år som går. Teslaen blir faktisk mer og mer moderne, fordi det stadig kommer ny software. Lysgården blir som Teslaen. Siemens skybaserte tjeneste Mindsphere utvides stadig med flere moduler som kan kobles på. Fordi det teknologiske utviklingsarbeidet går parallelt med byggingen av selve gården, er det umulig å vite akkurat hvor mange nye løsninger som er på plass når bygget står ferdig i juni 2019.

– Det blir spennende å se hva vi får implementert fra dag én, og hva som kommer etter hvert, sier Per Arve, som har tenkt å opprette direkteforbindelse mellom de kreative og krevende sluttbrukerne og det teknologiske utviklingsmiljøet til Siemens nede i Europa.

– Vi er helt i front her. Løypa må gås opp. Løsninger må prøves ut. Så får kunden etter en prøveperiode vurdere om de enkelte modulene gir payback i form av økt komfort eller sparte utgifter.

Nettopp fordi størrelsen på den endelige pakken er et åpent spørsmål, er også denne delprisen markert med et spørsmålstegn i kontrakten.

– Veidekke og Kjeldsberg har vært grensesprengende som våget å gå inn på en slik modell. Med tidlig involvering og tett samhandling allerede før kontrakt blir det i mindre grad et kunde-leverandørforhold og mer et partnerskap. Det er bygd på tillit, understreker Per Arve.

Fra venstre: Svein K. Sivertsvik, pumpesjåfør Bjørn Flataune fra Nordbetong, Joar Ekren, Hallgeir Hallvei og Bjørnar Bakkejord har «Kvikk Lunsj-pause» under støping på 4. etasje.

Fra venstre: Svein K. Sivertsvik, pumpesjåfør Bjørn Flataune fra Nordbetong, Joar Ekren, Hallgeir Hallvei og Bjørnar Bakkejord har «Kvikk Lunsj-pause» under støping på 4. etasje.

Også Harald Bjørlykke i Kjeldsberg er fornøyd med samarbeidet med Veidekke.

– Vi deler verdier og har latt partnerskapet utvikle seg gradvis, slik at vi kunne være trygge på at det fungerte. For oss har det vært verdifullt å få inn en partner som vet hva ting koster og som har god produktkjennskap. Vår kompetanse ligger først og fremst på drift og forvaltning, og vi har derfor erfaring som utfyller hverandre.

Prosjektledelsen har lært hverandre godt å kjenne gjennom ukentlige ICE-møter. Ved å samle alle relevante aktører rundt bordet får de bedre oversikt og raskere svar. Prosjekteringsleder Gerd Nyjordet har holdt hånd om disse møtene.

– Det kom litt reaksjoner i starten, da de fikk beskjed om å sette av hver onsdag. «Vi kan da ikke sitte her en hel dag», sa mange. Men de er blitt flinke til å utnytte tiden og melde inn saker de trenger en avklaring på. Jeg tror de fleste nå vil si seg enige i at dette er måten å gjøre det på. Separate møter for hvert fag, lange referater og e-postrunder åpner for misforståelser og forsinkelser. Det eneste som ikke er optimalt nå, er at vi ikke har møtelokaler som legger til rette for vekselbruk mellom samhandling i stor gruppe og arbeids- og avklaringsmøter for mindre grupper. Men det er jo nettopp slike lokaler vi bygger her, sier Gerd og ser fornøyd ut over byggeplassen. Det ser lyst ut for Veidekke Trøndelag.

Tall og fakta Lysgården i Trondheim

Flere temasaker fra Veidekke

Følg oss på vår Facebook-side

Lysgården Trondheim
Lysgården Trondheim
Sammen bygger vi fremtiden
Sammen bygger vi fremtiden

Vil du vite mer om dette?

Ståle Brovold

Distriktsleder Veidekke Entreprenør, Trøndelag

T: +47 73 82 35 00 M: +47 907 72 819

stale.brovold@veidekke.no