Endeløst?

Endeløst?

24.10.2017 - 15:16

Nye E39 mellom Bergen og Os skal gå gjennom Endalausmarka. Kontrakten er den største veikontrakten i Veidekkes historie og har minst én uvanlig kompliserende faktor.

Hentet fra Veidekkes magasin Dimensjon | Tekst: Anders Ballangrud | Foto: Jiri havran

I over 50 år har hordalendingene jobbet med planer for en ny veiforbindelse mellom Bergen og Os. Traseer har blitt planlagt, planer er blitt lagt om, løsninger er blitt lansert, justert og avvist. I 2011 ble det observert en skapning som nærmest kunne flytte fjell. Det viste seg at den faktisk kunne flytte motorveier, i hvert fall slike som ikke var bygd ennå.

Her bygges gang- og sykkelbru over det som blir en firefelts motorvei gjennom Endalausmarka.

Her bygges gang- og sykkelbru over det som blir en firefelts motorvei gjennom Endalausmarka.

Sporløs ferdsel

Det var altså etter en nærmest endeløs planleggingprosess at Veidekkes første medarbeidere ble sendt inn i Endalausmarka i 2015. Til fots, med oppdrag om å merke opp inngrepsgrensa som skulle bli en hellig grense under hele arbeidet. Syv kilometer med taumarkering. Utenfor denne grensa skulle ikke så mye som en kvist knekkes. Da anleggsveien inn i området ble bygd, la de første maskinførerne ut sprengmatter for å kjøre på slik at de unngikk å ødelegge vegetasjonen på bakken mens de la ut duken som i sin tur skulle gjøre det mulig å fjerne massene fra anleggsveien på så skånsomt vis at arealet kunne tilbakeføres til naturen etter endt oppdrag.

Sporløs ferdsel i naturen er ikke lett når maskinparken du skal inn med, består av 50 enheter inkludert to 80-tonnere og fem 50-tonnere, påpeker mannen kollegene omtaler som Mr. Endalausmarka, driftsleder Vidar Mjelstad. Han og kollegene gikk nærmest på tå den aller første tiden, men det hele har myknet litt i møte med realitetene i en anleggsperiode. Ikke desto mindre har det vært – og er – strengt. Svært strengt. Fylkesmannen i Hordaland har pålagt byggherre Statens vegvesen uvanlig mange restriksjoner og krav knyttet til byggetillatelsen for denne veien.

Mr. Endalausmarka, kaller kollegene Vidar Mjeldstad. Han har oversikt over det meste her ute.

Mr. Endalausmarka, kaller kollegene Vidar Mjeldstad. Han har oversikt over det meste her ute.

– Løyvet fra Fylkesmannen kom etter at vi hadde signert kontrakten E39 Svegatjørn – Rådal. Vi må vel kunne si at kravene til ytre miljø ble strengere enn det vi kunne lese ut av konkurransebetingelsene, fastslår prosjektleder Trygve Slåke.

"Jeg har aldri vært borti makan til størrelse. Dette er XXL. PÅ det meste har vi hatt arbeid på elleve stuffer og bemanning av seks borerigger."
-Assisterende anleggsleder dagsone, Oda Stenersen Leiknes.

Les også: Veilederen - på Veidekkes største prosjekt noensinne

Tredjepart i myra

Hensynet til tredjepart trekkes ofte fram som en utfordring i alle slags prosjekter. Når tunneler, broer og veier skal bygges i et 200 mål stort område som kalles Endalausmarka, skulle en kanskje tro at akkurat dette var en utfordring man ble spart for. Men nei, også her finnes en tredjepart.

Etter at anleggsveien ble fjernet, er tunnelene eneste vei inn til anleggsområdet i Endalausmarka.

Etter at anleggsveien ble fjernet, er tunnelene eneste vei inn til anleggsområdet i Endalausmarka.

En som riktig nok ikke har protestert verken mot toløpstunnelene (Skogafjellstunnelen på 1,5 kilometer og Lyshorntunnelen på 9,2 kilometer), mot to-kilometer firefelts hovedvei i dagen eller mot de to planfrie kryssene, vanntunnelen, bruene, portalene og støttemurene eller det omfattende VA-anlegget. Så kan den da heller ikke levere innsigelser i annen form enn en middels kraftig summetone. Prosjektets mest kompliserende tredjepart lever i myra, har vinger, og er til forveksling lik en vanlig øyenstikker. Men arten stor torvlibelle er utrydningstruet, og E39 skal ikke sette spikeren i kista ved å ødelegge området den lever i. Dette er en av grunnene til at strenge miljøkrav er blitt håndhevet ned til siste dråpe renset vann. Skapningen fikk sågar utløst byggingen av en ekstra bro, slik at området den lever i, kunne få stå uberørt.

Tøffere nivå på krav

Vi er i et område med myr, bekker og tjern. Noe skal bevares, noe skal tørrlegges, noe tappes ned, noe fylles opp igjen, bekkeløp må holdes fuktige nok til at gytende fisk overlever den tørrlagte perioden. Vannutfordringer kommer, som vannet selv, fra alle kanter.

– Det er en del spesielle forhold rundt akkurat dette prosjektet, men jeg tror også vi ser starten på et generelt tøffere nivå på kravene knyttet til for eksempel rensing av innlekkasjevann, sier Trygve. Regnvann blander seg med driftsvann, som vil være iblandet både slam og noe oljesøl forårsaket av slangebrudd i maskinparken eller andre normale driftshendelser. Det er lite forurensing, men for mye i denne sammenhengen. Alt må renses.

For å sikre at avsig fra tunnelstein ikke kommer på avveie i naturen etter deponering, er deponiet for jord og stein avgrenset med en tett terskel med sveiset membran som strekker seg helt ned til bart fjell. På avrenningssiden samles vannet i et luftebasseng der det får sedimentere før det slippes videre til et naturtjern.

– Dette luftebassenget skal være i drift i ti år etter vi er ferdige her, opplyser assisterende anleggsleder i dagsone, Oda Stenersen Leiknes.

Prosjektet er utstyrt med tre sentrifuger og renseanlegg.

– Vi har stort fokus på å holde oss innenfor kravene til utslipp fra driftsvann fra tunnelen i hverdagen, og bruker mye tid og energi på dette, forteller driftsleder på tunnel, Jørn Iversen. Med 31 år i Veidekke bak seg kan han med hånden på hjertet si at dette er et prosjekt i særklasse.

– Jeg har aldri vært borti makan til størrelse. Dette er XXL. PÅ det meste har vi hatt arbeid på elleve stuffer og bemanning av seks borerigger.

Seks tunnelportaler skal på plass.

Seks tunnelportaler skal på plass.

Til sammen bygger Veidekke 23 kilometer tunnel i denne kontrakten. Det meste har gått etter planen, men akkurat når Dimensjon besøker anlegget, er stressfaktoren til å ta og føle på. Steinkvalitet er dagens store snakkis. De geologiske kartene i Endalausmarka stemmer ikke helt, steinen de henter ut er ikke av forventet kvalitet. Det betyr to ting. For det første at steinen ikke kan knuses og brukes til veibygging i dagsonen som planlagt. For det andre at de ubrukelige massene må deponeres et sted. To utfordringer må løses, og det så snart som mulig, ellers stopper veiarbeidet opp. Det koster tid og penger. Et åttende fjell er under framvekst ved byen med de syv fjell, og naboene ved deponiet i Hordnesskogen kan naturlig nok styre sin begeistring for bilene fra Veidekke, Implenia og underentreprenører. Ingen gunstig situasjon.

Jørn må ta en telefon. Få bekreftet at det snart smeller en salve. At de står og borer på sør. Har de begynt å tippe mellom tverrforbindelse L28 og L29? En sjåfør er innom for å hente seg en kaffekopp og melder at de greide å holde knuseriet i gang i går ved hjelp av 27 biler. De kjører en drøy halvtime hver vei med steintransport for å gi veibyggerne tilgang på god nok steinkvalitet. Utfordringen er å sørge for at dette ikke forsinker resten av prosjektet. Det er på hengende håret.

Driftsleder på tunnel, Jørn Iversen, har 31 år på baken i Veidekke, men har aldri vært borti et prosjekt som kan måle seg med dette.

Driftsleder på tunnel, Jørn Iversen, har 31 år på baken i Veidekke, men har aldri vært borti et prosjekt som kan måle seg med dette.

Spesialutviklede duk- og armeringsmaskiner

Tunnelarbeid i denne størrelsesorden blir stort på alle vis. Enorme mengder masse skal sprenges vekk og kjøres ut. Sprøytebetongjobben er diger. Injeksjonsarbeidet virker uendelig. Bunnrensken varer og varer. 8 000 betongelement skal monteres, over 300 000 kvadrat membran får selskap av nær 1 000 tonn armeringsnett.

Med slike mengder blir det stor slitasje på montørene. Prosjektet er derfor svært fornøyd med at de har fått tatt i bruk to spesialutviklede duk- og armeringsmaskiner som tar seg av mye av det tunge, manuelle arbeidet over hodehøyde. Utstyret med de imponerende navnene Apollo x1 og Apollo x2 er utviklet og bygd i samarbeid mellom Veidekkemiljøet på Skøyen og det svenske spesialverkstedet Essverk. Målet er å få utført oppgaven med å legge duk og armeringsjern i tunnelene med høy kvalitet, stor effektivitet og samtidig spare de ansattes rygg, nakke og skuldre. Foreløpig ser det ut til å fungere etter planen.

Det er ikke bare folk som slites ut av tungt arbeid over tid. Maskinparken får også kjørt seg på et langvarig prosjekt som dette.

– Vi har to store verksteder, ti reparatører og to lærlinger som alle gjør en kjempeviktig jobb for å holde det hele i gang. Med så mye utstyr er noe til enhver tid inne for å få service og vedlikehold. I løpet av en femårig anleggsperiode må vi jo også vedlikeholde slitestål og rett og slett ta en del generaloverhalinger i maskinparken, sier Jørn Iversen og skryter av innsatsen til reparatørene.

Vogna som brukes til støping av portalene, er utviklet og bygd lokalt, og Bergensgjengen er svært fornøyd med den.

Vogna som brukes til støping av portalene, er utviklet og bygd lokalt, og Bergensgjengen er svært fornøyd med den.

– Vi har flinke folk i alle ledd og en organisasjonsform som gjør at alle forstår sine ansvarsområder, fastslår prosjektleder Trygve Slåke. Han mener at dette er suksessfaktor nummer én på ethvert prosjekt: Rett organisasjon og kompetente medarbeidere.

– I et stort prosjekt som dette er det også viktig å ha nok ledelseskapasitet på anlegget til at noen kan se de store linjene, at noen har tid til å løfte blikket og se hvilke utfordringer som kommer om ett, to eller tre år. Noen må se det store bildet og se sammenhenger mellom de ulike aktivitetene, fastslår han. Trygve jobbet mye med organisasjonen i starten, og landet på en modell der tunnel, dagsone og etterarbeid er organisert som hver sin økonomiske enhet.

Et av de andre grepene han valgte å ta, var å ha en egen stabsleder med ansvar for HMS og arbeidet med ytre miljø, plan, dokumentasjon og kvalitet. Stabsleder har ansvar for fagstøtten til anleggslederne og tar seg av kontakten opp mot byggherre hva angår dokumentasjon. Til denne jobben rekrutterte prosjektlederen en kvinne uten tidligere erfaring fra anleggsbransjen. Bjørg Carlsen Torsnes er et eksempel på noe Trygve gjerne ville ha mer av: høyt utdannede kvinner og menn med lokal tilhørighet og verdifull erfaring fra andre bransjer. Bjørg kom fra oljenæringen, i likhet med seks andre medarbeidere på prosjektet.

– Skal Veidekke fortsette å vokse, må vi rekruttere folk fra et bredere spekter enn anleggsbransjen. Folk fra oljebransjen kan tilføre oss kunnskap blant annet fordi de er vant til å jobbe mer strukturert og systematisk med dokumentasjon, påpeker Trygve. Oppstart på dette prosjektet sammenfalt med nedturen i oljebransjen, og særlig på Vestlandet ble det med ett god tilgang på siviløkonomer og ingeniører med oljeerfaring.

Reidar Steinsland, assisterende anleggsleder på etterarbeid, og stabsleder Bjørg Carlsen Torsnes som kommer fra oljenæringa.

Reidar Steinsland, assisterende anleggsleder på etterarbeid, og stabsleder Bjørg Carlsen Torsnes som kommer fra oljenæringa.

–  Jeg trives utrolig godt med bransjeskiftet, sier Reidar Steinsland, assisterende anleggsleder på etterarbeid og geolog med bakgrunn fra Statoil.

– Her er det litt mer rene ord for pengene og en praktisk hverdag hvor du må være ute og følge opp. Det er dessuten kortere vei fra beslutning til handling enn i oljebransjen, sier han.

Reidar og Bjørg er enige om at de de har med seg gode ting fra oljenæringen, blant annet HMS-kulturen. 

– Det er virkelig nulltoleranse og kultur for å ta en samtale der og da dersom regler brytes, sier Bjørg.

– Går du uten pålagt verneutstyr når du er offshore og det gjentar seg, blir du ganske enkelt sendt hjem, føyer Reidar til. De mener det må skje en grunnleggende endring i byggebransjen for å få en bedre innstilling til HMS, og ser at det ikke er gjort i en håndvending.

– Dokumentasjon er et annet felt der vi bør kunne bidra. Oljebransjen er kanskje vel byråkratisk på mange måter, men det er mye innen planlegging og dokumentasjon som fungerer veldig godt, framholder Bjørg.

Ellers har de to bransjene mange likhetstrekk, ikke minst gjennom ordningen med skiftarbeid og livet på brakkerigg.

Gerd Oddny Lindefjell og Anita Trælsgård er et samkjørt kokkepar og stiller alltid på jobb i like T-skjorter. Kokkene beskrives som en vesentlig trivselsfaktor på anlegget.

Gerd Oddny Lindefjell og Anita Trælsgård er et samkjørt kokkepar og stiller alltid på jobb i like T-skjorter. Kokkene beskrives som en vesentlig trivselsfaktor på anlegget.

Om lag 150 kvinner og menn bor på riggen på dette anlegget. Med eget kokkelag og en driftsperiode på fem år blir det et eget samfunn.

– Kokkene våre utgjør en vesentlig trivselsfaktor, og bidrar til å opprettholde god arbeidsmoral, sier prosjektleder Trygve.

– Det er jo utrolig hyggelig å høre, smiler Gerd Oddny Lindefjell og Anita Trælsgård. Veidekke har i dag bare ti kokker igjen på landsbasis.

– Vi er vel en utdøende rase, sier de to, som liker livsstilen med å følge et skift og bo på brakke i jobbukene.

– Det blir som en familie. Kjøkkenet er hjertet i et anlegg. Etter en tung dag på jobb kan det være bra å komme hit og få god mat og møte noen du kan snakke med om noe helt annet, påpeker Anita.

Mens de fleste bor på brakka, kan en hel del ansatte på prosjektet også sette seg i bilen og kjøre hjem til middag. Prosjektledelsen i Anlegg har vært opptatt av å rekruttere folk med lokal tilhørighet, noe som øker muligheten for stabilitet gjennom en lang anleggsperiode. Det er attraktivt å jobbe nær hjemmet. Distrikt Bergen bidrar dessuten med 25 % av kontrakten. Det er de som utfører betongarbeidene og grunnarbeid i dagsone.

– Det er flott å ha et stort prosjekt med mulighet for repetisjon og opplæring, sier Leif Erik Beck.

– For å si det enkelt var vi mye flinkere på bru nummer fire enn på bru nummer én. Det handler om å få drillet oppgavene.

Leif Erik Beck og Veidekke Bergen står for betongarbeidene. Oda Stenersen Leiknes er assisterende anleggsleder i dagsone.

Leif Erik Beck og Veidekke Bergen står for betongarbeidene. Oda Stenersen Leiknes er assisterende anleggsleder i dagsone.

Dette gjelder både de erfarne og de ferske.

– Vi har mange lærlinger, det har vi alltid hatt kultur for i Veidekkes Distrikt Bergen. Det er veldig positivt, slår Leif fast. Det samme gjelder traineer. Veidekke opplever at dette er en god rekrutteringsvei. At E39-prosjektet kan være litt overveldende for en debutant får så være. Praten rundt lunsjbordet avdekker ulike tanker om emnet.

– Det er deilig å være på et så stort prosjekt der du får fordype deg skikkelig. Oppgavene er jo uansett varierte så det blir aldri ensformig, mener en funksjonær, men møter forsiktig motbør fra en av tunneldriverne. Jo, litt ensformig blir det faktisk. Noen frykter at de snart blir rastløse og vil til neste prosjekt. Andre nyter stabiliteten.

– Det blir vel bare med dette ene prosjektet i livet mitt, antyder en sylfersk og ung trainee. Jeg tror vi kommer til å holde på til jeg blir pensjonist!

Ingen fare, kan kolleger med mer oversikt berolige. I 2020 skal prosjektet overleveres. I 2030 skal renseanleggene etter anleggsarbeidet stenges av. Helt endelaust er det ikke.

Fakta E39 - Svegatjørn - Rådal

Flere temasaker fra Veidekke

Følg oss på vår Facebook-side

Sammen bygger vi fremtiden
Sammen bygger vi fremtiden

Vil du snakke med oss?

Veidekke Entreprenør - Anlegg

Postboks 504 Skøyen, 0214 Oslo

Skabos vei 4

T: +47 21 05 50 00

anlegg@veidekke.no