Fra VR til mixed reality

Fra VR til mixed reality

22.05.2017 - 13:46

Holomgramteknologi i bruk på byggeplass: Morten Barreth liker å se ting fra ulike perspektiver. Det har ført ham til 64 ulike nasjoner og ut på upløyd modellmark i Veidekke-land.

Hentet fra Veidekkes magasin Dimensjon | Tekst: Guro Kulset Merakerås | Foto: Einar aslaksen/Pudder agency

For elleve år siden siden laget trainee Morten en modell av Gladengveien 2 i skala 1:100. Av papp og teip. Den var enkel, men åpnet øynene hans for verdien av modeller.

– Visuelt og intuitivt underlagsmateriale utløser engasjement, fastslår han. Man skulle tro kloden hadde spunnet rundt sola både tretti og førti ganger siden den gang, med tanke på hvor mye byggebransjens modellverktøy har utviklet seg. På Hagebyen på Fornebu, som ble ferdigstilt i 2014, jobbet anleggsleder Morten med i 4D. Den fjerde dimensjonen er tid. Modellen framstiller altså et tredimensjonalt bygg som endrer seg over tid.

"Jeg tror denne teknologien blir veldig vanlig i løpet av få år. Da skal verden få vite at vi var først."
-Morten Barreth, prosjektleder.
 

Les også: Metodikk som gjør rakettforskere nysgjerrige

Modeltrimming

– Det er et fantastisk redskap for å kvalitetssikre framdriftsplanen. Du kan trimme og trimme til alle operasjonene harmonerer og kjøre analyser av ulike angrepsvinkler. På Fornebu avslørte analysene at det ikke ville lønne seg å starte på det laveste punktet, som er den tradisjonelle løsningen. Resultatet av en annen angrepsvinkel ble at vi fikk i gang alle fagene tidligere enn vi ellers ville ha gjort, og dermed kunne levere før tiden.

Etter at han hadde lagt en plan, kunne han vise teamet sitt video i 4D av det han hadde tenkt. Dermed ble det lett for alle fag å komme med tilbakemelding på hva de ville ha justert.

– Det er grisegøy å jobbe på den måten, smiler 35-åringen.

Morten Barreth og BIM-/prosjekttekniker Sverre Flem.

Morten Barreth og BIM-/prosjekttekniker Sverre Flem.

Hologramteknologi

Morten har fått ord på seg for å levere i tide eller før tiden, gjerne med større dekningsbidrag enn budsjettert. Om noen timer, etter at vi har snakket oss varme denne kalde vinterdagen i Lillestrøm, skal Dimensjons utsendte gjøre seg ganske klare tanker om hvorfor Morten lykkes så godt på jobb. Akkurat nå spretter han opp fra møtebordet, etter å ha nevnt et nytt teknologisk hjelpemiddel. Som den første byggeplassen i landet har Portalen på Lillestrøm nemlig tatt i bruk hologramteknologi. Prosjektleder Morten nærmest løper ut for å hente hololensen når vi kommer inn på temaet – ivrig etter å vise fram. Vi har hørt og sett mye om virtual reality i det siste. Det Morten har i det ovale futteralet han henter, gir oss såkalt mixed reality. Med brillene på kan du se datamodellen lagt oppå den virkelige verden.

Mixed reality-briller eller såkalt hololens-briller

Mixed reality-briller eller såkalt hololens-briller.

Fantastisk potensial for kvalitetssikring

– Teknologien har et fantastisk potensial med tanke på kvalitetssikring, fordi du lett får øye på det dersom noe er bygd feil, forklarer Morten begeistret, mens han tilsynelatende stirrer ut i løse lufta og knipser foran ansiktet sitt. Kanskje legger han merke til at omgivelsene trekker på smilebåndet.

– Det ser utrolig teit ut, jeg er smertelig klar over det. Men når du er nerd, er det ikke så viktig å se bra ut, så lenge det du gjør er kult, fastslår han, løfter på brillene og smiler trygt over bordet.

– Jeg tror denne teknologien blir veldig vanlig i løpet av få år. Da skal verden få vite at vi var først, sier mannen som bestilte en hololens med ekspresstransport fra Tyskland for å få den straks.

 

 

Portalen består av et kontorbygg, to boligblokker, en næringsetasje med underliggende parkeringskjeller, samt et hotell.

Portalen består av et kontorbygg, to boligblokker, en næringsetasje med underliggende parkeringskjeller, samt et hotell.

Faren ved å utsette utviklingsarbeid

– Det gjelder å være med på utviklingen hele tiden, skritt for skritt. Utsetter du utviklingsarbeid, blir det bare en brattere stige å klatre i siden. De store revolusjonene kommer fordi du har sovet i timen, fastslår han.

Han er mindre ivrig på revolusjon nå, enn han var i sin ungdom, Morten Barreth. Som guttunge var han uvanlig historieinteressert, noe som i sin tur utløste et sterkt politisk engasjement. Bærumsforeldrene, som var og er trygt plantet i Høyre, og som med et nødskrik hadde unngått å bli dratt med ned da jappebølgen fikk mange i deres situasjon til å gå under i Mortens barndom, måtte sannsynligvis svelge dypt da den eldste sønnen meldte seg inn i Rød Ungdom. Men de protesterte ikke.

– Vi hadde en del diskusjoner, men pappa var først og fremst begeistret for at jeg våget å ta et standpunkt, forteller Morten.

Da han skulle velge studievei etter videregående, sto det mellom statsvitenskap og ingeniørstudier. Han resonerte seg fram til at det var mulig å ha politikk og statsvitenskap som hobby dersom han valgte å bli ingeniør, men ikke motsatt. Dermed fulgte han flokken som flyttet seg fra Valler videregående i Bærum til Gløshaugen i Trondheim etter et år i kongens klær. Den samme gjengen møtes fortsatt hver torsdag, til trening med fotballaget Rødfis. De spiller i lave divisjoner og fant ut at divisjonssystemet har en bunn det året de tapte og ikke rykket ned.

Portalen på Lillestrøm

Portalen på Lillestrøm.

Morten har ikke bare holdt på gamle venner, men også på planen om å pleie interessen for statsvitenskap på fritiden. Gradvis mindre mørkerød i politisk sett, men med et like stort vitebegjær som før, reiser han hvert år sammen med en likesinnet kamerat til det som må kunne betegnes som lite attraktive turistmål.

– I 2012 dro vi til Tsjernobyl, og i 13 til Nord-Korea. I 14 var vi i Iran. Det var en skuffelse for konseptet vårt, for der var det ikke det minste kjipt. Men i 15 var i Usbekistan og Turkmenistan, og det er virkelig det glemte gærninglandet, forteller Morten, og bryter ut i fargerike reisefortellinger, før han  konkluderer:

– Dersom Kim Jong-un hadde besøkt Turkmenistans leder, ville han bedt ham om å roe seg ned litt, liksom. Det er i Turkmenistan de virkelige gærningene holder til.

Prosjektleder Morten Barreth på Portalen.

Prosjektleder Morten Barreth på Portalen.

Ny teknologi er ingen redning i seg selv

Når Morten stiller vekkerklokka på 4.50 hver dag, er det fordi tid på morgenen ikke er tapt familietid. Han starter e-golfen sin kl. 5.25, kjører til stasjonen og blir med dagens første tog til Lillestrøm.

– Da er jeg sikret sitteplass og kan jobbe effektivt på toget. Dessuten gir det meg en time på jobb før de andre kommer, og det er den tiden jeg har til arbeid foran pc-en. Resten av dagen går med til møter og coaching, tilrettelegging og avklaringer som må til for at andre skal få til å gjøre jobben sin best mulig. Han vet at det er dette som skal til for at prosjektene skal lykkes. Når han så til de grader leverer varene, er det delvis ved hjelp av ny teknologi, men kanskje like mye på grunn av måten han tar den i bruk på.

– Ny teknologi i seg selv er ingen redning. Spørsmålet er hvordan du bruker den, hvem som bruker den og hva du bruker den til, sier han, og viser til bruken av BIM som et eksempel. Selv fikk han en aha-opplevelse av dette da han studerte ulike VDC-konsept i Stanford, og forstod at BIM måtte ses i lys av prosjektspesifikke mål. Det er ikke et mål i seg selv å modellere alt. Tvert om er det smart å begrense seg til det det faktisk er behov for å ha i modellen, fordi unødvendig detaljert «bimming» vil føre til støy og utfordringer med å holde hele modellen oppdatert til enhver tid.

– En BIM-modell med mye irrelevant informasjon blir også raskt en dårlig oppdatert, og dermed misvisende modell. Det vil gjøre alle andre enn teknologientuasiastene negativt innstilt. Kunsten er å gi hver enkelt hjelp til å se hvordan BIM kan lette de arbeidsoppgavene vedkommende skal gjøre, og så gi dem opplæring i akkurat det som har nytteverdi for dem.

3D-printer for modellprinting

3D-printer for modellprinting

Helt ny forutsigbarhet med BIM-bruk for alle

Morten fikk prøve ut sine ideer om formålsbasert modellering som anleggsleder på pilotprosjektet Hagebyen på Fornebu. Det må kunne kalles et fullskalaforsøk, med bygging av om lag 350 leiligheter.

– Vi hadde en klar strategi om enkel BIM-bruk for alle. Tanken var at hvis vi får folk i gang med enkle ting de selv ser nytteverdien av, vil de bygge sten på sten og tilegne seg kompetanse. Det fungerte over all forventning.

Han beskriver det som en åpenbaring da det gikk opp for ham hvilket potensial dette utløser for bedre planlegging. Framdriftsplanen kan balanseres ut med tanke på mengder, timeverk og bemanning på en måte som gir en helt ny forutsigbarhet.

– Det store, nye var ikke datautviklingen, men arbeidsmetoden. Vi fikk folk til å ta i bruk dataverktøyet fordi de opplevde at arbeidsoppgavene ble enklere å løse på denne måten.

Morten peker på at teknologientusiaster glemmer ofte at folk flest er grunnleggende skeptiske til endring. God teknologiledelse forutsetter at du forstår denne skepsisen og skjønner hvordan du kan overvinne den. Du må være tydelig på at teknologi er et redskap, ikke en ferdighet.

– BIM gjør deg ikke god, og det gjør ikke andre i stand til å utføre jobben din. Det lar deg spare tid på det du allerede er god på. 

Portalen består av et kontorbygg, to boligblokker, en næringsetasje med underliggende parkeringskjeller, samt et hotell.

Portalen består av et kontorbygg, to boligblokker, en næringsetasje med underliggende parkeringskjeller, samt et hotell.

Da Morten hadde sin første sommerjobb i Veidekke i 2005, opplevde han at interessante diskusjoner om arbeidsmetodikk kunne legges døde ved at noen spilte ut trumfkortet «Sånn har vi alltid gjort det». Han er stolt over at dette i dag er et ugyldig argument i Veidekke. I 2017 får nysgjerrigheten hans komme til sin rett. Det handler vel så mye om teknologiske nyvinninger og hvordan de kan brukes på en mest mulig fornuftig måte, som det handler om mennesker, sosiale strukturer og hvordan vi samhandler. Det er en modell for framtidens byggeri.

 

Morten Barret er prosjektleder på Portalen på Lillestrøm.

Morten Barreth er prosjektleder på Portalen på Lillestrøm.

 

 

Flere temasaker fra Veidekke

Følg oss på vår Facebook-side

 

Portalen Lillestrøm
Portalen Lillestrøm
Sammen bygger vi fremtiden
Sammen bygger vi fremtiden

Vil du snakke med oss?

Veidekke Entreprenør - Oslo Bygg

Postboks 506 Skøyen, 0214 Oslo

Skabos vei 4

T: +47 21 05 50 00

distriktoslo@veidekke.no