Vinterens første reisebrev - Bygging av fotballsenter for jenter i Sør-Afrika

Vinterens første reisebrev - Bygging av fotballsenter for jenter i Sør-Afrika

17.02.2015 - 10:45

Asle Hermansen rapportererer fra Veidekkes engasjement med å bygge fotballsenter for jenter i KwaZulu Natal, Sør-Afrika

 

Av: Asle Hermansen

Veidekke har siden 2010 hatt et stort engasjement i det unike CSR-programmet Football for Life i Sør Afrika. Målet for programmet er å styrke unge kvinners selvfølelse og bevissthet – og dermed bidra i kampen mot HIV og AIDS. Gjennom byggingen av et senter for kvinnefotball, styrkes nå satsingen.

Les alle temaartiklene relatert til fotballsenter i Sør-Afrika.

Byggeprosjektet

Jeg kom tilbake til Sør-Afrika for vel to uker siden. Byggingen av treningssenteret fikk en forsinkelse ved at stålkonstruksjonen var forsinket fra Durban. Grovstøpt bunnplate har vært ferdig en stund, likedan de første skiftene med murverk, opp til gulvnivå. Ungdommene har vært «permittert», uten lønn. Som skikken er her, for midlertidig ansatte i alle fall. Vi har hatt noen møter med ungdommen, informert om planene, snakket om bygget og den utdanningen som ligger foran dem. Det har vært hyggelig og godt å se dem igjen. De 13 er redusert til 10. Tre har valgt å gå andre utdanningsveier, to av dem med hjelp fra prosjektet vårt. Vi ønsker å invitere to nye inn i prosjektet for å være med på det videre arbeidet, og den formelle utdanningen etterpå.

Stålet er reist

Stålet er reist.

Endelig kom stålet fra Durban. Da arbeidsdagen var over i dag mandag 16. februar, er mesteparten av stålskjelettet ferdig reist. Nå gjenstår takplatene før muringen av veggene starter. Mellom stålbjelkene (H-profil) mures betongstein. Veggene hviler ikke på bunnplaten, men på de fire murskiftene som allerede er murt på betongfundamentet en meter ned. Hele takvekten hviler på stålsøylene.

Ungdommene må vente med å delta direkte til etter arbeidet med stål og takplater er ferdig. Av sikkerhetsmessige grunner får vi ikke delta i de dagene det foregår. Arbeidet utføres for en stor del av stålleverandørens folk fra Durban. Men når muringen er i gang, i slutten av denne uken, eller starten på neste, håper vi at flest mulig av de unge får delta. Og jeg.

Utdanningen

Jeg har brukt en god del tid i de to ukene jeg har vært her til å finne ut hvordan vi skal bruke det fondet som Veidekke har satt av til opplæring og utdanning for den gruppen av ungdommer vi har med i prosjektet.

 

På møte i departementet

På møte i departementet.

"Her vil vårt fond på 300 000 kroner kunne forandre livet til 10-12 ungdommer, og gi dem fullverdig lokal fagopplæring og utdanning"
- Asle Hermansen, prosjektleder i Veidekke for skoleprosjektet i KwaZulu Natal.
 

Vi er møtt med stor takknemlighet og positiv interesse. Det har samtidig vært nødvendig for meg å sette meg inn i utdanningssystemet, for å kunne vite hvordan 300 000 kroner kan gi størst effekt i et samfunn som sårt trenger både fagfolk, entreprenørskap og arbeidsplasser. Og 300 000 kroner kan gjøre en stor forskjell her. For å ta en sammenligning med Norge: Hver elev på en byggfaglinje koster ca. 150 000 kroner pr. skoleår, dvs. ca. 300 000 kroner for Vg1 og Vg2. I tillegg betaler myndighetene ca. 120 000 kroner totalt pr. lærling for to læreår. Det gir en samlet offentlig utgift på ca. 420 000 kroner for hver ungdom ført fram til fag-/svennebrev i ett av våre fag i Norge. Her vil vårt fond på 300 000 kroner kunne forandre livet til 10-12 ungdommer, og gi dem fullverdig lokal fagopplæring og utdanning.

Møte med rådgivere på Colleget

Møte med rådgivere på Colleget.

Jeg har hatt møter med lederen for «Department of Economic Development and Tourism» her I KwaZulu Natal, med utdanningsmyndigheter, og vært to ganger nede I Richards Bay og diskutert med Colleget der. Richards Bay er nærmeste større by, og ligger ca. 80 km fra byggeprosjektet vårt. For å vite litt om størrelsen av denne provinsen kan jeg anføre: KwaZulu Natal har ca. 10 millioner innbyggere, hvorav over to millioner er i skolepliktig alder (Grade 1 – 12). Det er dermed ingen liten butikk departementssjefen styrer.

Planen vår er følgende:

Ungdommene deltar i arbeidet på bygget i størst mulig grad fram til månedsskiftet april/mai. Selve råbygget er planlagt ferdig i andre halvdel av mai. Ungdommene vil da ha fått vært med i flere typer arbeid, hvorav muring av betongblokker mellom stålkonstruksjonen vil utgjøre hovedtyngden av arbeidet fra slutten av februar til etter påske. I tillegg vil det være innsetting av vinduer og dører, og mye pussarbeid. Dette er ferdigheter som er svært sentrale i ordinær husbygging her. Private hus bygges likedan, bortsett fra at da brukes ikke et stålskjelett i tillegg til murblokkene.

 

"Det er stor entusiasme og dyp takknemlighet for det engasjementet som Veidekke har vist i dette prosjektet. Dette er ungdommer som ellers ikke ville kunnet regne med å få utdanning i et yrke."
- Asle Hermansen, prosjektleder i Veidekke for skoleprosjektet i KwaZulu Natal.
 

«Department of Economic Development and Tourism» har besluttet å gå inn i prosjektet ved å kjøpe grunnopplæring for hele gruppen på colleget i Richards Bay fra og med 4. mai. Hele gruppen vil da bli gitt grunnleggende opplæring (teori og praksis) i følgende fag: Muring, rørlegging, og elektrikerarbeid. Det vil være tre sammenhengende perioder á seks uker, dvs. 18 uker, fram til midten av september. Da vil departementet dekke alle skoleutgifter for gruppen, læremidler, og oppholdsutgifter (kost og losji). Elevene vil da ha fått trinn 1 av fagopplæring. Deretter vil de måtte velge spesialisering i ett av fagene, eller unntaksvis kvalifisere seg til, og starte på høyere utdanning. Det er to modeller for spesialisering fram til ferdig fagarbeider. Det ene er en skolevei, hvor elevene har teori og praksis på colleget (Colleget har åtte store Campus hvor «Skills training» foregår). Helt konkret betyr det tre perioder á tre måneder med teori og praktiske øvelser på skolen, i det valgte faget. Den andre veien er ved å få ansettelse i en bedrift, og etter fire måneder teoriopplæring (og litt praksis) i Campus, gjenstår åtte måneder praktisk arbeid i bedriftens normale produksjon. De bedriftene som er godkjent, får da en form for lønnskompensasjon fra myndighetene, for lønnsutgifter til lærlingene. Terskelen her er å finne arbeidsgiver som vil ansette en ungdom som ennå ikke «kan nok». Mange velger derfor «skoleveien».

Uansett modell, så vil det være etter grunnopplæringen som er ferdig i september at de vil trenge støtte fra Veidekke sitt utdanningsfond. Det er stor entusiasme og dyp takknemlighet for det engasjementet som Veidekke har vist i dette prosjektet. Dette er ungdommer som ellers ikke ville kunnet regne med å få utdanning i et yrke.

To av ungdommene

Det er møtet med menneskene som gjør størst inntrykk. Som jeg skrev om før jul, kom jeg nært de unge. Denne gangen ville jeg vite mer om bakgrunn, familie. Hva tenker de nærmeste om det prosjektet vi har fått ungdommene deres med på?

Mdu og Lelo

Mdu og Lelo.

På søndag var Nzeko (7) og jeg og besøkte to av ungdommene: Lelo og Mdu. (Det heter egentlig Nombulelo Simangele Cebekhulu og Mduduzi Zikhali, men det er lettere å si Lelo og Mdu). Jeg hadde på forhånd bedt dem spørre familiene om det var greit å få besøk, om det var greit at jeg tok bilder. Det var det. Jeg ønsket å forstå bedre hvilken bakgrunn de har, finne ut hva som er den beste håndsrekning for å gi dem utdanning.
Lelo og Mdu bor ikke så veldig langt fra hverandre. Til byggeplassen bruker Mdu 45 minutter hver vei. Han går. Lelo bruker 30 minutter. Mdu vil bli håndverker, Lelo vil bli ingeniør. Det ene stedet var en svært tradisjonell familie. Far til Mdu har flere koner, fire nålevende. Og et stort antall barn (38).

Mdu familiens hjem

Mdu familiens hjem.
Alle koner og mange av barna bor rundt samme tunet. Faren er tradisjonell dokter (medisinmann). Da jeg var der satt en av de voksne sønnene hans og hakket en trepinne opp i småbiter. Den skulle kokes, kraften skulle bli medisin. Medisinmannen (73) kunne ikke engelsk, så vi pratet ved at de unge oversatte. Moren forsto engelsk, men snakket ikke engelsk. Begge var glade for at Mdu har fått være med i prosjektet, og glade for at han kunne få en formell utdannelse i et fag som kunne bli levebrød.

Lelo mistet faren sin da hun var 4-5 år. Moren er gift på nytt, alt i alt har hun fem søsken. Moren jobber som kokk på en Lodge, og er heime et par ganger i måneden. Faren til Lelos småsøsken bor 100 km unna og har ikke jobb. Det er moren som er forsørger (breadwinner som de sier her). Heimen styres av gogo (som betyr bestemor) på 60 år.

Lelo sin familie og Asle

Lelo sin familie og Asle.
En vennlig heim, med moderne tanker og et sterkt ønske om at eldstejenta Lelo skulle få utdannelse. Det var en god, vennlig, harmonisk og optimistisk stund, de timene jeg var i Lelos familie. Vi har blitt enige om at det ville være smart for Lelo å følge de andre ungdommene i den praktiske opplæringen som departementet tilbyr. Og så deretter gå en annen vei. Hun vil så gjerne bli bygningsingeniør, og det ville vært fantastisk å kunne hjelpe henne med det. Håndtrykket til gogo og de varme smilene fra alle i den heimen er sterke inntrykk.
 

Vil du vite mer om dette?

Asle Hermansen

Daglig leder Skole på Byggeplass

T: +47 21 05 50 00 M: +47 928 03 774

asle.hermansen@veidekke.no